Noen planter stiller litt spesielle krav til jorden. Rhododendron, Pieris, lyng, hageblåbær og asalea er blant de plantene vi betegner som surjordsplanter. De får optimale forhold i sur jord, men de kan også trives i vanlig hagejord.
God jord er viktig for alle planter. En rik og god jord består av naturlige mineraler i form av sand, stein eller leire, i tillegg til organisk materiale og mikroorganismer. Denne kombinasjonen bygger en struktur i jorden som holder godt på vann og næringsstoffer, sånn at røttene beveger seg lett og planten ikke bare vokser, men også trives.
Rhododendron- og surjordsbedet anlegges der det er godt med lys, men når det ofte tilrådes å plante i halvskygge, er det fordi det minsker uttørkingen på røttene. Les mer under bildene.
RHODODENDRONLISTE: Rhododendron oversikt 2024
Surjords planter er fuktighetskrevende, men de har et like uttalt behov for luft rundt røttene. Fuktighet i rotsonen stenger for luften. Forsøk har vist at surhetsgraden er helt avgjørende for plantenes utvikling. En surhetsgrad på pH 5 i forhold til pH 7 gir et rotnett som er nesten 3 ganger større. Antall visne greiner og døde knopper stiger voldsomt hvis pH-verdien blir for høy.
Når plantene er etablert er de lette å passe. Tilfeldig voksende greiner kan klippes av året rundt, men foretas best i mars/april. Visne blomsterstander fjernes ved å klippe eller brekke dem av uten å skade de nye knoppene i blomstandens base. Dette gir en rikere blomstring neste år.
En lang rekke planter kan supplere rhododendron i surjords bedet. Det gjelder f.eks. Pieris sorter, lyng, primula, hortensia, visse liljer og blåbær. Når bedet først er anlagt, krever plantene ikke mye stell utover at det er helt avgjørende at det vannes. Særlig de storbladede rhododendron har meget stort vanntap gjennom bladene i varme og vind, og det skal erstattes i den andre enden.
Gjødsling
Surjords plantenes næringsbehov er ikke særlig stort målt i mengde, men til gjengjeld helt avgjørende for deres trivsel. For at plantene skal ta opp de forskjellige næringsstoffene, er det viktig at de finnes i det rette innbyrdes forhold. Derfor er det utviklet gjødsel spesielt sammensatt for å dekke surjords plantenes behov.
Ofte stilte spørsmål om Rhododendron |
|
Velg planter som passer inn størrelsesmessig. Ikke bare i planteøyeblikket, men også noen år framover. Som en tommelfingerregel kan man si at en plante etter 10 år blir ca 10 ganger så høy som lengden av et blad. Dernest velger man gjerne etter farge på blomsten. Finn ut når den normalt blomstrer, (husk at på hagesenteret blomstrer de gjerne noe tidligere, da disse plantene er drevet fram under gunstige forhold.) og se hva som passer i forhold til andre planter i nærheten. Bruk gjerne azalea innimellom. Disse har stor fargerikdom, særlig i det gule/orange området. I tillegg har mange en nydelig høstfarge på løvet. Enkelte dufter godt også. Når det gjelder hardførhet, så kan vi anta at hagesentrene har et utvalg som passer for klimaet der de selges. Ha imidlertid i tankene om hagen din ligger lunt eller værhardt til.
Tidlig vår er best, og planteutvalget er størst da, men det går også fint om høsten. Hva slags jordsmonn skal plantene ha? Såkalt ‘sur’ jord, med ph fra 4,5 til 5,5 er generelt best. Men den må være luftig og jevnt fuktig, ikke for våt, og rik på humus. Det finnes mange ‘lure’ oppskrifter, men jeg synes det går greit å blande vanlig hagejord med veksttorv under utplantingen. Det bør ikke være kalk i veksttorven. Unngå såkalt ‘raudjord’. Den er det lite næring i, og plantene blir fort puslete.
Eviggrønne Rhododendron trives generelt best på steder med både lys og skygge etter som solen flytter seg. Azalea bør helst stå mest mulig i sol for å gi rik blomstring.
Rhododendron liker best å få næringen tilført langsomt over lengre tid. Et rotdekke av delvis kompostert løv og gress kan være verdifullt, men det må ikke bli for tett, slik at luften ikke kommer ned til røttene. Men en gang om våren kan en neve fullgjødsel fordelt over rotsystemet være bra. Ikke tilfør gjødsel etter midtsommer. Dette kan forlenge veksten utover høsten og føre til frostskader. Kun hvis løvet er unormalt lyst på fargen, med tydelig synlige nervetråder, kan ekstra gjødsling være på sin plass. Obs! Rhododendron skal ikke ha kalk. Husk dette når du kalker plenen.
Det gjør de. Røttene er nemlig samlet i en konsentrert rotklump, og får du all jorden med, slik at røttene ikke blir skadet, så går det fint. Bland gjerne litt veksttorv i jorden i det nye plantehullet på forhånd. Prøv imidlertid å unngå flytting i blomstrings- og vekstsesongen, dvs mai-august.
Jada, hvis man bare har tålmodighet. Bøy en passelig grein ned mot bakken, skjær et lite snitt på et par cm av barken på undersiden av greinen, og legg en torv over. Fra såret i barken vil det nå vokse ut røtter. Vent ett til to år, og du kan klippe løs en ny plante fra morplanten.
To ting kan være verdt å gjøre: Etter avblomstring bør de visne blomsterstandene brytes av. Dette forhindrer frøsetting, og næringen kommer de nye vekstskuddene til gode. I tillegg tar planten seg bedre ut. Den andre tingen har mer med forming av planten å gjøre, særlig yngre planter: Som kjent blir blomsterknoppene dannet om høsten, og om våren sveller de og springer ut. Noen slike knopper blir av og til ikke til blomst, men kun til en ny grein. Når disse knoppene (som er tynnere enn blomsterknoppene) strekker seg om våren, kan det være lurt å knipe dem av (pinsering). 2-3 knopper vil da skyte fram fra samme basis, og planten blir dermed tettere. |
