Page 1APRILPage 1Fill 19H1H2H3H4H5H6H7H8SEP-OKT1,5-2 m2-3 m20-30cmhoyde_30-4030-40cm5-7 mhoyde_50-7050-70cmhoyde_60-8060-80cmhoyde_80-10080-100cmPage 1

ROSER

En av våre spesialiter er hageroser. Det er ikke så vanskelig å lykkes med roser i din hage som du kanskje tror. Vil du ha råd om hvordan du planter, gjødsler og steller din roseplante kan du se mer under bildene. Vi skiller mellom busk og klaseroser, klatreroser og bunndekkende roser. Buskroser og klaseroser krever minimalt med stell og de skal som oftest klippes på våren, etter frosten. De fleste roser trives best hvis de får en god del sol og jevn tilførsel av vann, og god kompostjord. 


Buskroser egner seg like godt i en skråning, som i et bed eller som hekk. Mange av dem kan med fordel benyttes som klatrerose oppetter en vegg eller stolpe.  Buskrosen dekker bra og er derfor en utmerket ugressbekjemper.   

Klaseroser vokser oppreist og blomstrer lenge og mye. Klaseroser er den rosetypen som brukes mest i buketter. Den egner seg derfor godt i en vase i stuen din. Denne rosetypen dekker ikke bedet så bra, men passer godt sammen med mange typer stauder, blant annet lavendel.

Klatreroser kalles de rosene som kan bli 1,5 - 4 meter. De er perfekte oppetter en husvegg, og trives best på solfylte plasser. De klippes på sommeren etter blomstring. Prøv å ta vare på ca. 2-3 hovedstammer fra utspringsstedet. Disse kan byttes ut ca. hvert tredje år for å gi plass til nye skudd og enda flere blomster. Gamle stammer gir færre blomster. Les mer om beskjæring av roser under tips & råd.

Bunndekkende roser egner seg godt hvis du vil ha en lav rose. De sprer seg godt utover bedet og blomstrer villig og tett. De egner seg godt i forkant av andre busker og roser, eller hengende nedover en murkant. 

Plantetips for roser: Rosene trenger næringsrik jord for å trives og bli penest. De trenger bla. nitrogen, fosfor, kalium, kalsium, jern, mangan m.fl. Så for å få den beste jorden for roser så blander du kukompost og plantejord 50/50. Grav et  hull ca. 0,5 m i diameter og dybden skal være slik at podestedet på roseplanten kommer ca. 5 - 10 cm under bakken. Sett planten ned i hullet og fyll godt på med jord. Trø med helen rundt planten slik at den får ´satt seg’ godt. La det være en liten fordypning rundt planten slik at det samler seg vann der den første tiden. I gartneriet har roseplanten blitt vannet jevnlig med gjødselvann som inneholder alle næringsstoffene som roseplanten trenger, og det kan du med fordel fortsette med gjennom hele vekstsesongen, men ikke så langt utover høsten.

Beskjæring av roser: 

Når telen har gått fra jorden og faren for nattefrost er over, er det på tide å beskjære rosene.  Det er fristende å klippe så fort man føler våren er i anmarsj, men man bør vente. Om rosene beskjæres før telen har gått, tørker såret ut og rosen kan dø. De ny klippete grenene er sårbare overfor frost. Får vi frostnetter i april, noe som ofte forekommer, kan de sette de mer sensible rosesortene tilbake. Enkelte robuste sorter tåler imidlertid å skjæres selv om det kommer et par frostnetter i ettertid.

Men ikke vent så lenge at rosen har blader og bjørken har fått museører. Roser får blader en  stund før bjørken. Beskjærer man etter at rosen skyter nye blad, vil mye av rosens energibruk være bortkastet. Det blir som å ’fyre for kråka’. Vi vil jo at rosen skal gi sitt beste til blomstringen på grenene vi tar vare på.  For å legge til rette for best mulig vekstvilkår, beskjærer man roser uansett gruppe slik at veksten går utover og planten holdes luftig og åpen. Dvs man fjerner alle kryssende og innad voksende grener og sørger for at midten er noenlunde fri.

Frostbitte/døde grener fjernes.

Ved beskjæring av en frisk gren, klipp alltid 3-6 millimeter over et øye/knopp (bladfestepunkt) som vender ut, fra punktet nedover langs grenen med et skrått snitt. Bruk en skarp rosesaks/beskjæringssaks. Skråskjæret hindrer at vanndråper legger seg i snittet.  

Gamle grener som fjernes nederst på busken (ved basis), gjør at nye skudd bryter fram og den får en tett og fin vekst.    

Stilk- og klaseroser: Klippes til 10-30 cm over bakken. Dette gir god forgrening og kraftigere blomstring. Ikke vær redd for å klippe bort små skudd som sitter oppover grenene. Beskjæres det for lite vil det resultere i svakere og mindre blomster.  

Buskroser klippes til 20-30 cm over bakken eller til 2/3 av opprinnelig lengde. Dette bestemmer man ut fra hvor stor man vil at busken skal være. Sideskudd beskjæres inn til 2-4 knopper. Gamle, brune grener skjæres ved basis.

Klatreroser kan beskjæres ved å fjerne 1/3 av fjorårets vekst (gjenblomstrende), eller til 30-40 cm (engangsblomstrende) av fjorårets vekst. Man skjærer bort grener som vokser innover og krysser hverandre. Sideskudd fra hoved grenene skjæres tilbake til ca 10 cm for remonterende og til ca 30-40 cm for engangsblomstrende klatreroser. Formklippes også gjennom sesongen når man allikevel klipper bort døde roser. Bindes klatrerosen mot espalier, prøv å lage en vifteform med sideskudd som vender oppover. År om annet fjernes en av hoved grenene så langt nede som mulig for å stimulere til ny vekst.

Engelske roser: Rosen skjæres tilbake til ca 2/3 av grenenes opprinnelige lengde. Gamle grener fjernes fra basis.

Historiske engangsblomstrende roser bør beskjæres ved å fjerne gamle, grove grener ved basis. Om man synes busken har blitt for stor, kan denne rosegruppen beskjæres etter blomstring. Da forstyrrer man ikke neste års blomstring.

Historiske gjenblomstrende (remonterende) sorter beskjæres etter smak og behag. Ønsker man en stor busk kan man bare formklippe den og ellers følge hovedregelen om luftig midte og utover vendte grener. Om busken er blitt for stor, kan man foreta en hard beskjæring av alle grenene ved basis eller beskjære som andre gjenblomstrende buskroser.  

Etter hvert som de gjenblomstrende rosene visner, klippes disse ca 3-6 millimeter over 1-2 blad par under blomsterfestet. Stilkroser klippes over 2-3 blad par. Dette fører til at det dannes nye blomsterknopper. Grener som har tatt helt av i vekst kan samtidig kortes inn.